Hågkomster-RBG

2020-10-20

Sommeren 1955 deltok vår far, Anders Bruzelius, på et kurs i amerikansk juss i Salzburg. Kurset var arrangert av de juridiske fakultetene ved Harvard og Columbia. Der traff far en rekke amerikanske og europeiske jurister. Mange av dem kom til å bli nære venner av familien, også av oss barn, og flere kom til å spille en sentral rolle i familiens liv. En av dem Anders traff i Salzburg var en ynge hollandsk jurist som etter å ha tatt en mastergrad i USA hadde valgt å slå seg ned der, Hans Smit.  Smit etablerte 1959-1960 et forskningsprosjekt som gikk ut på å utarbeide fremstillinger av rettergangsbestemmelsene i ulike europeiske land med tanke på amerikanske jurister. Sverige hadde nokså ny lovgivning, Rättergångsbalken av 1942/48, og var dessuten aktuell ettersom Sverige, som nøytralt land, ikke sjelden var avtalt som forum i avtaler mellom selskap i USA og Sovjetunionen.

Smit tok kontakt med Anders om eventuell deltakelse i prosjektet samtidig som han vervet Ruth Bader Ginsburg som deltaker i den svenske delen av prosjektet. Ruth som var nyuteksaminert fra Columbia Law School med topp betyg, hadde problemer med å få arbeid som advokat i New York, hvor hun og mannen, Martin, bodde sammen med datteren Jane. Ruth og pappa takket begge ja til å delta i prosjektet. Høst-vinter-vår 1961-62 brevvekslet de om arbeidet og Ruth lærte svensk i New York av en svenskættet danser.

Ruth kom til Sverige våren 1962. Far hadde reist til Kastrup for å møte henne. Begge hadde nok hatt litt uriktige forestillinger om hvordan den personen de skulle møte ville se ut og ankomsthallen var nærmest tom før de forsiktig nærmet seg hverandre. Dette ble starten på et meget tett og mangeårig samarbeide. Ruth og datteren Jane bodde sommeren i Lund. Jane gikk i en barnehage hvor hun trivdes godt og fikk særlig en god venn, en gutt som hun ofte var sammen med. Vår mor, Ingrid, spurte Ruth om hun visste hvem som var guttens far og anbefalte at hun sjekket telefonkatalogen. Det at man kunne få en slik opplysning så enkelt var en åpenbaring.

Noe som gjorde et stort inntrykk på Ruth under oppholdene i Sverige var kvinners selvfølgelige deltakelse i samfunnet. Tallet på kvinner som studerte juss var flere ganger høyere enn i USA; gravide kvinner kunne sitte som dommer uten at det ble ansett som noe spesielt; skattesystemet var slikt at samboerskap lønte seg. En kvinnes liv var på mange måter enklere enn i USA og det offentlige tok et større ansvar for å legge forholdene til rette for henne.

Ruth var tilbake i Sverige i 1963, men denne gangen i Stockholm. Her møtte hun svenske eksperter på prosessrett, men også blant andre Eva Moberg som hadde skrevet om kvinners rettigheter.

Boken «Civil Procedure in Sweden» ble gitt ut i 1965. Anders hadde før det tilbrakt noen måneder i New York for å avslutte arbeidet. Boken fikk gode anmeldelser og førte til at Ruth og Anders begge ble æresdoktorer ved det Juridiske fakultetet i Lund mai 2069. I mai 1969 var det studentprotester mot at universitet ville utnevne en amerikansk statsborger til æresdoktor og bygningen hvor det skulle holdes en mottakelse ble okkupert. Anders ga beskjed om at universitetet skulle la okkupasjonen skulle få gå sin gang, men at ingen skulle få lov til å levere mat eller drikke til okkupantene. Ruth holdt et møte med okkupantene og spurte dem om de var enige i alt som den svenske regjeringen gjorde. Noe de selvfølgelig ikke var og hun spurte da om de ikke var kjent med at mange i USA var opprørt over den amerikanske regjerings krigføring i Vietnam. Spørsmålet ga rom til ettertanke og promosjonen foregikk uten problemer. Ruth har senere flere ganger erklært at hun alltid bar doktorsringen fra Lund og at den betød svært mye for henne. Sist hun sa det var i Stockholm mai 2019 da hun ble kreert til jubeldoktor av fakultetet i Lund.

Samarbeidet mellom Ruth og Anders fortsatte etter bokutgivelsen. De oversatte Rättergångsbalken som ble utgitt i USA og var i gang med revisjon da Ruth ble utnevnt til dommer i Court of Appeal i Washington D.C.

Ruth beholdt en sterk forkjærlighet for Sverige hele livet. Også for medlemmer av Bruzelius familien. Da vår amerikanske fetter, Nils J. Bruzelius, hadde flyttet til Washington D.C. og Ruth hadde blitt Justice i U.S. Supreme Court skrev og spurte om han kunne få hennes signatur i boken, ble han invitert av Ruth til domstolen og til å besøke henne på kontoret. På samme måte har vi tre søsken nytt meget godt av hennes og Martins gjestfrihet under besøk i USA.

Karin, Lars og Nils Bruzelius 

 

 

 

 

 



Tillbaka

Kort om släkten

Just nu finns det 260 personer i Sverige som bär efternamnet Bruzelius.

Ta del av vår släktförening på sociala medier.

FacebookTwitter

 

 

Senaste nytt

Hågkomster-RBG »
Bilder från släkträffen 2017 »
Släkten Bruzelius logotyp »
Doktor Edvard Ströms andra resa till Stockholm »
Presentation av tre intressanta hemsidor »

 

Porträtt från förr och nu

uploaded/Bild6.jpg
Källa: Lars H. Bruzelius
Visa mer bilder »